Bli kjent med bonden

«Det beste med å være bonde er friheten»

Det er tid for et nytt intervju med en bonde. Denne gangen er det Vebjørn Enerstvedt sin tur!
Vebjørn er vokst opp med bondelivet, og synes som voksen at det er en fin livsstil som passer han. Fra tidlig barndom har han «fått inn» viktigheten av å holde matproduksjonen oppe og vedlike, og dette er noe han trives godt med å videreføre.

Mens vi sitter og prater på det fredelige tunet på Bakke gård med flott utsikt over Åsbøgrend i Nore, kommer det en lastebil med takplater som skal brukes på det nye fjøset som er under bygging oppi lia bakom gårdstunet. For tiden driver Vebjørn gården på heltid og bygger fjøs, han gjør det aller meste i byggingen selv. Han har tidligere jobbet som tømrer i 10 år, som er en nyttig erfaring å ta med seg inn i gårdsdriften. Han forteller at på vinterstid er livet på gården stillere, så da er det mulig å ta på seg litt snekring og oppdrag ved siden av gårdsdriften.

Det beste med å være bonde er friheten, man kan gjøre som man vil og styre tiden litt selv. Noe av det som er veldig spennende med driften er å sanke sau. Det er moro å gå i fjellet og sanke sau og få se resultatet av det man har drevet med, forteller Vebjørn.
Han har drevet med sau siden 2014, da han kjøpte en flokk på 40 sau som han begynte med. Framtidsplanene til Vebjørn er å se om det er mulig å leve som sauebonde, og han håper å slippe og ha arbeid utenfor. Vebjørn selger en del sauekjøtt selv. Han har et hyttefelt i nærheten av gården, og merker at det er mange som er interessert i lokalmat, dette er veldig artig å drive med. I fjor lagde han fenalår selv, som han har fått flere bestillinger på. Mye styr og mye arbeid, men veldig artig for man sitter igjen med mer enn å bare levere til slakt.
Vebjørn startet bondekarrièren tidlig. Allerede som tre-åring gikk han rundt på tunet og slo med ljå. Broren som er to år yngre hadde akkurat lært seg å gå, han stabbet og gikk rett bak og Vebjørn fikk uheldigvis slått broren i fingeren som måtte til legen for å sy. Historien ender med at broren som var så glad i vann kom hjem fra legen med nybandasjert og sydd finger, for deretter å gå rett inn på do for og plaske i doskåla.
Utenom gårdsdriften er Vebjørn vanligvis veldig glad i jakt, og pleier hvert år å være på reinsjakt. Nå for tiden går all tid til fjøsbygging, så ikke en gang jakten har han tid til i år. Målet er å bli ferdig med byggingen så snart som mulig, det må hvertfall være klart for lamminga til våren. Vebjørn har aller helst lyst til å kunne flytte inn dyrene til jul/ nyttår.

Han har for tiden med seg en lærling fra Landbruksskolen i Hemsedal som han skryter veldig av. Lærling innen landbruket er en veldig fin ordning der man må ha vært innom to dyreslag. Lærlingen skal være hos Vebjørn i to år og bor i et hus på gården.
Vebjørn forteller at noe av det som er vanskelig med å være bonde er at landbrukspolitikken svinger litt mye, føler litt på det.
– Fra et jordbruksoppgjør til det neste så kan det man driver med plutselig gå fra å være veldig lønnsomt til å ikke bli lønnsomt lenger, det er altså lite forutsigbart å drive som bonde. Allikevel understreker Vebjørn viktigheten med å tørre og satse. Dette er en utfordring man ikke får gjort så mye med, så man må bare leve med det.
Næringshagen har vært helt suveren hjelp i prosessen med å få til et nytt fjøs, det hadde nok ikke blitt bygging uten hjelpen til søknader derfra, innrømmer Vebjørn. Han sitter i styret i Næringsselskapet, og hadde kjennskap til Næringshagen derfra i tillegg til at han hadde hørt at andre har fått lignende hjelp fra Næringshagen. Det var veldig lettvint for meg som aldri hadde fått surret meg til å skrive en slik søknad selv, jeg trengte denne hjelpen, sier Vebjørn.