Fakta
Bonde: Rolf Helge Lian
Gård: Mørkvolden
Alder: 37
Familie: Kona Mai Britt og to døtre Åsna 8,5 år og Jenny 4,5 år.
Har drevet siden: 2008, tok over i 2009.
Driftstype: Melk. Hadde ammekyr før, men nå er det bare melk.
Hjelp eller ansatte på gården: Mor og far stiller opp mye.
Drivkraft: God melk, kos i fjøset og ingen dager som er like!
I solskinnet på gården Mørkvolden møter vi bonden Rolf Helge Lian. Lite bærer preg av det som har gitt gården navn, nemlig at den er tre måneder uten sol hver vinter. Her er det optimisme og stadig nye prosjekter på gang. – Det jeg liker med å være bonde er alt mulig, egentlig: At ingen dag er lik, at jeg kan lage nye ting. Dyrke nye jorder. Det handler jo om å utnytte det potensialet som ligger akkurat her, sier han engasjert.
Da Staten skulle etablere kraftverk i Nore og Uvdal kjøpte de Mørkvolden. Senere viste det seg at kraftverket ble anlagt på Rødberg, og dermed ble ikke tomta benytta likevel. Dermed fikk Rolf Helges oldefar leie gården. På sekstitallet kjøpte han den tilbake, og resten er historie.
Legge ned eller satse?
I 2009 tok Rolf Helge over gården fra sin far. Da var det gjort noen oppgraderinger med tankrom, smittesluse og kaldtfjøs, men melkefjøset stod uendret siden 1968. – Det gikk etter hvert ikke an å få tak i deler til det gamle melkeanlegget, så en endring tvang seg fram, forklarer han. – Jeg kunne jo ha lagt ned. Jeg har masse oppdrag med reparasjoner av landbruks- og anleggsmaskiner, brøyting og leiekjøring for andre bønder. Så kanskje kunne jeg endt opp med å tjene bedre på det, sier Rolf Helge. Likevel er han så glad i bondeyrket at han valgte å satse. – Jeg brenner jo for dette her, da!
Melkestall eller robotfjøs?
De hadde mange diskusjoner på hva som skulle og kunne gjøres, og de første
tegningene til et nytt fjøs var av en mer tradisjonell melkestall. – Men da vi
fant ut at det ville koste oss 800 000 kroner bare i betong – og at vi
ville ende opp med et fjøs som egentlig krevde samme arbeidsinnsats som
tidligere, så droppa vi de planene, slår han fast. Dermed var det duket for
teknologiens inntog på Mørkvolden. – Jeg hadde ikke en gang en e-post adresse,
så det har vært en bratt læringskurve, men det går overraskende bra, smiler den
framsynte bonden.
God hjelp i siste liten
Få måneder før han fylte 35 skjøt prosessen fart. – Det er mye mer tilskudd
å hente fra Innovasjon Norge for unge bønder, så jeg måtte skynde meg før jeg
bikka grensa, forklarer han. – Ja det ble noen hektiske uker for å få søknaden
inn i tide, medgir forretningsutvikler i Buskerud Næringshage Kristine P.
Nørstebø som var rådgiver gjennom prosessen. – Jeg fikk utrolig god hjelp av
både Næringshagen og kommunen til prosess og papirarbeid, sier en fornøyd
fjøseier. – Silje, jordbrukssjefen i kommunen, er uvurderlig, sier Rolf Helge
og Kristine i kor.
2018 – et år med bare jobbing
De satte spaden i jorda i mai 2018 og på nyåret 2019 flytta kuene inn i det
nye fjøset. Da hadde Rolf Helge lagt bak seg et knallhardt år. – Jeg er glad
kjerringa ville ta meg inn igjen i huset, for jeg hadde vel mer eller mindre
bodd ute hele fjoråret, fleiper han. Men det ligger mye alvor bak humoren. Et
stort byggeprosjekt som skulle realiseres i høyt tempo, sammen med det verste
tørkeåret i manns minne ble en tøff utfordring. – Jeg skjønner egentlig ikke
hvordan vi rakk alt, slår han fast. Men nå er det nye heltrebygget med
fullrøsta tak, vinduer langs hele langveggen og i taket og fullspekka med
teknologi i full bruk. Et tydelig bevis
på at han kom i mål.
Fleksibelt, hygienisk og hyggelig
Vi spør Rolf Helge hvilke endringer det nye fjøset har medført. Han mener
absolutt det har gitt han bedre livskvalitet. – Det er mye lettere å følge opp
ungene på aktiviteter om ettermiddagen, og lettere å få gått på møter og gjøre
ting på kveldstid, slår han fast. – Nå kan jeg bestemme meg for å være ferdig i
fjøset klokka fire, og legge planer etter det. Det kunne jeg aldri før,
forklarer han. I tillegg har nybygget gitt bedre arbeids- og livsmiljø for både
mennesker og dyr. – Det er lyst og luftig og gir mindre grobunn for bakterier i
det nye fjøset. I tillegg gjør den automatiske børsten som kuen fritt kan
benytte at de får sunnere pels og fjerner behovet for lusekur, forklarer han.
Et annet faktum er at melkemengden har gått opp etter overgangen til robot –
ikke ned slik skeptikerne hevdet på forhånd. – Det var jeg spent på, så jeg er
veldig glad for det, sier han.
Hva med framtida?
– Først og fremst må jeg bli ferdig med dette prosjektet. Det gjenstår litt
arbeid i gamlefjøset for å få plassert kalvene, og det gjenstår utendørs
behandling av fjøset. I tillegg venter jeg på en ny melketank fra Tine,
forklarer han. – Og så må jeg se å få laget en veranda på huset, slik at kona
ikke flytter ut, fleiper han, med referanse til den ekstreme
arbeidsintensiteten forrige år. På sikt skal han nok også gjøre noe med siloen,
kanskje lage en plansilo eller nye tårnsiloer. Og så står det noe nydyrking for
tur. – Verden forandrer seg og vi forandrer oss. Det driver meg, avslutter Rolf
Helge Lian.